Notater
Treff 351 til 400 av 1,135
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 351 | Address: | Fjeld, Hans Fredrik Christensen (I502814)
|
| 352 | Address: | Frøshaug, Anne Marie Gabrielsdtr. (I504305)
|
| 353 | Address: | Fjeld, Christian Hansen (I504306)
|
| 354 | Address: | Fjeld, Christian Hansen (I504306)
|
| 355 | Address: | Fjeld, Gabriel Hansen (I504307)
|
| 356 | Address: | Fjeld, Gabriel Hansen (I504307)
|
| 357 | Address: | Fjeld, Jørgine Hansdatter (I504308)
|
| 358 | Address: | Fjeld, Jørgine Hansdatter (I504308)
|
| 359 | Address: | Fjeld, Mathea Hansdtr. (I504309)
|
| 360 | Address: | Fjeld, Mathea Hansdtr. (I504309)
|
| 361 | Address: | Hansen Hafnor, Niels (I504310)
|
| 362 | Address: | Hansen Hafnor, Niels (I504310)
|
| 363 | Address: | Hansen Hafnor, Niels (I504310)
|
| 364 | Address: | Hansen Hafnor, Niels (I504310)
|
| 365 | Address: | Ruud, Sara Hansdatter (I504311)
|
| 366 | Address: | Ruud, Sara Hansdatter (I504311)
|
| 367 | Address: | Fjeld, Christense Hansdatter (I504312)
|
| 368 | Address: | Fjeld, Christense Hansdatter (I504312)
|
| 369 | Address: | Fjeld, Nils Hansen (I504313)
|
| 370 | Address: | Fjeld, Sara Hansdatter (I504314)
|
| 371 | Address: | Fjeld, Sara Hansdatter (I504314)
|
| 372 | Address: | Familie F500932
|
| 373 | Advocat i Haderslev. | Dahlmann, Emanuel (I500693)
|
| 374 | Af Gunderslevholm (Ø. Flakkebjerg herred), nævnes 1320, var 1324 nærværende på Sjællands landsting, hvor han har beseglet et vidne, der endnu bærer hans sigil med Grubbe-våbnet, købte 1325 gods i "Prowæstorp" (Voldborg herred) af sine frænder Edle, Tove og Christine Ingvarsdatter (Huitfeldt), har 1326 ligesom hr. Peder Grubbe beseglet det forleningsbrev, som kongen gav hr. Ludvig Albertsen, og var 1329 nærværende ved forhandlingerne i Helsingborg mellem hr. Ludvigs arvinger og greve Johan. Var 1327 og 1333 landsdommer i Sjælland og beseglede 1333 til vitterlighed med hr. Peder Grubbe af Störde, købte samme år af brødrene Peder og Jens Nielsen Gunderslevholm, som han dog straks pantsatte til Ulrik Skaft, afkøbte 1336 Peder Grubbe i Orebjerg Thorslundelille Mølle, skødede 20. marts 1345 gods i Lindholm til Vor Frue kloster i Roskilde, må have sluttet sig til det holstenske parti, thi de danske indtog samme år Gunderslevholm, nedbrød den af ham der opførte gård og tredje dagen herefter døde han selv; han er vel næppe identisk med Johannes Magnussen af Skjærsø, som Suhm antager. | Grubbe, Johannes Mogensen af Gunderslevholm (I505228)
|
| 375 | Af Reveldrup (Skovby H.), fik 1453 gods i Salling H. i pant af Albret Nielsen Grubendal til Aarsmærke, solgte 1461 halvdelen af Kneppegaarden i Kverndrup (Sunds H.) til Hr. Eggert Frille | Huitfeldt, Otte Henriksen af Reveldrup (I505190)
|
| 376 | Af Riis (Ods H.), nævnes 1302, var 1313 en af Peder Porses forlovere, mageskiftede 1323 gods i Ods Herred til "sin broder" Jep Axelsen, er sagtens den Stigotus, der 1326 beseglede til vitterlighed med Jakob Hafræ, der kalder ham filie mee auunculus, beseglede 1329 til vitterlighed med Gregers Pedersen Hak og fører 1339 Hak-våbnet, levede 13. marts 1341. | Hak, Stig Pedersen af Riis (I96)
|
| 377 | Af Støvring (-1391- -1328-)- Måske ham der 19. april 1314 forpligtede sig til at gå i indlager sammen med 26 andre mænd, hvis ærkebiskop Esger ikke overholdt forliget med kong Erik, skødede omkring 22. juli 1319 til kanniken Broder i Åarhus en gård i Trollerup m.v. (Skivholme S., Framlev H.) for 500 mark penge, alt som hustruens fader hr. Niels Lændi havde besiddet det, s.d. skødede han til sin hustru, hvis ægteskabet forblev barnløst(!), erstatning for det nævnte gods, handelen bekræftedes 22. november samme år, hvor Palle Jensens "nepos" Knud Jonsen beseglede, pantsatte 11. juli 1324 sin ejendom i Borring (Hvirring S., Nim H.) til Niels Brok for 50 Mark Penge, betegnedes 6. februar 1328 som ridder, og nævnes vedrørende overdragelsen af Jacob Flæbs gods i Gerlev H. til Peder vendelsbo, da førstnævnte havde siddet fire kongebreve overhørig | Juul, Palne Jensen af Støvring (I501252)
|
| 378 | Alhed Breide (eller Serlin), der 1416 som enke havde givet Ribe-kanniken Anders Brok fuldmagt at indløse fra hr. Jens Skram hendes og hendes børns gods i Bølling herred | Breide el. Serlin, Alhed (I54)
|
| 379 | Anders Grosen (Ulfeldt) Nævnt i kongefamiliens følge 1241-45, nevø til Cecilies svoger, Peder Strangesen. [3] skænkede Sorø Kloster Øxenskov, Sten(sø)magle, med Nyrup og Assentorp (Alsted H.) til Sorø Kloster. | Grosen, Andreas (I500794)
|
| 380 | Andres Simonsson (død 1218) var en baglerhøvding i borgerkrigstiden i Norge. Andres var sønn av Simon Kåresson, leder for vårbelgene, og bror av Filippus Simonsson, baglerkonge 1207-1217. Simonsson omtales først i Baglersagaene. Her fortelles det om at Andres kom til broren Filippus i Tønsberg, og krevde hevn i form av bøter fra mennene som drepte faren Simon i 1190. Filippus klarte imidlertid å snakke broen fra det, og ble dermed svært populær.[1] Andres dukker siden opp i Håkon Håkonssons saga i 1218, som en av baglernes høvdinger etter Filippus' død året før.[2] Våren 1218 kom opprørsgruppen slittungene til Tønsberg, og det ble et slag mellom dem og baglerne. Både Andres og Arnbjørn Jonsson, en av de andre baglerhøvdingene, ble skadet.[3] Kort tid etter døde Andres av sårene han fikk i slaget. Han ble gravlagt ved Hallvardskirken i Oslo.[4] Andres hadde sønnen Gregorius Andresson. Gregorius ble senere gift med Cecilia Håkonsdatter, datter av kong Håkon Håkonsson (norsk konge 1217-1263). | Simonsson, Andres (I502087)
|
| 381 | Antages død før 1316 hvor sønnen Palle Jensen optræder som forlover for Esger Juul | Juul, Jens Nielsen (I501263)
|
| 382 | Apoteker i Minneapolis, USA. | Haslund, Wilhelm Andreas (I500152)
|
| 383 | Arnmødlingene eller Arnungene («ørnungene») var en norsk stormannsætt. Ættens hovedsete ble regnet for å være Giske på Sunnmøre. Ellers eide ættens medlemmer de store godsene Austråt og Bjarkøy. Ifølge gamle genealogier var slektens stamfar en Finnvid «den funne», som skulle ha fått sitt tilnavn fordi han var funnet i et ørnerede, der han lå innsvøpt i silke. Hans sønnesønn skal ha vært en Arnmod jarl, som ga ætten navnet «arnmødlingene».Hans sønn Arne, som omtales som den første eieren av Giske, levde på Olav den helliges tid og var dennes venn og lendmann. Også Arnes sønner, Kalv, Finn, Torberg og Arne spilte en fremtredende rolle i den samme tidens historie. Fra de to sistnevnte stammer de to hovedgrenene av slekten, Giske- og Bjarkøy-ætten. Flere av ættens medlemmer ble kongelig gift. Finn Arnessons datter Ingebjørg ble gift med kong Malcolm III av Skottland, og ble mor til kong Duncan II av Skottland. Torberg Arnessons datter Tora ble gift med, eller ble frillen til, Harald Hardråde, og mor til kongene Magnus II Haraldsson og Olav Kyrre. | Arnmodsson, Lendmann Arne (Arni Arnmóðarson) (I501788)
|
| 384 | Arvede 19 øre og 1 ørtug skyldjord i Lille Værløse (Kirke Værløse S., Smørum H.) med sin mor Cecilie, som han 1248 mageskiftede med Esrum Kloster mod 1 mark 2 ørtug skyldjord i Langerød (Asminderød S., Lynge Kronborg H.) og 1 mark skyldjord i Ordrup (sandsynligvis Gentofte S., Sokkelund H.) samt en gård i København Vor Frue sogn. Skænkede 1285 Esrum Kloster jord til Vi mark skyld i Kollerød (Lynge S., Lynge-Frederiksborg H.) samt 1299 til mindemåltid alt sit gods i Langerød og Vejby (Vejby S., Holbo H.), 1306 til årlige messer for sig og sin familie hele Uvelse (Uvelse S., Lynge-Frederiksborg H.). Skænkede 1285 gods i Kirkelte (Karlebo S., Lynge-Kronborg H.) og Vassingerød (Uggeløse, Lynge-Frederiksborg H.) til Kbh. Vor Frue. Ejede formentlig også gods i Tommarp (Östra Tommarp S., Järestad H. eller Kvidinge S., Åsbo H.), som han synes at repræsentere i begyndelsen af 14. årh. Afgav 1300 patronatsretten til Våsby Kirke (Våsby S., Luggude H.), det vides ikke om han ejede jord her. - Underskrev sig selv Jon Lille. En enkelt gang (1272) Jon Lille af Skåne. Der er også skånsk tilknytning i dokumenter fra 1262, -64, -82/83, men altid embedsmæssigt, mens de mange private dokumenter næsten udelukkende er sjællandske. 1285 imidlertid udtrykkeligt deltager fra Skåne i en regionalt sammensat voldgiftskommission. Konsekvent på Kristoffer-linjens side i tidens mange konflikter. Adskillige kongelige nøgleopgaver og tillidshverv. 1262 fandt Lundekapitlet ham ansvarlig for den kongeligt iværksatte konfiskering af Roskilde- og Lundekirkens værdier samt fængsling af gejstlige. 1264 gældker af Lund, et hverv der ellers i perioden blev varetaget af slægtningen Niels Erlandsen (se denne). Vidne 1264 i Roskilde for enkedronning Margrethe Sambiria, for kong Erik V Klipping 1268 i Roskilde, 1268 i Slagelse, 1271på Amager, 1271 p å Søborg, 1277 i Malmø, 1282 på Vordingborg, 1283 i Lund, for kong Erik VI Menved 1288 i Helsingborg, 1288 Helsingborg, 1289 på Søborg, 1290 på Nyborg, 1293 i Næstved, 1295 i Roskilde, 1297 i Slagelse, for enkedronning Agnes 1288 i Skælskør. 1271 i kongens råd. 1272 en af garanterne i Lübeck for kong Erik V Klippings lån. 1282-83 med bl.a. Niels Erlandsen sendt til Bara H. for at dømme og rydde op i retsfejder. 1284 en af voldgiftsdommerne i rigssagen vedr. kong Erik IV Plovpennings døtres gods. 1285 en af voldgiftsdommerne i en sag om sønderjyske forhold mellem kong Erik V Klipping og hertug Valdemar IV af Sønderjylland. 1285 forhandler på Erik V’s og fyrst Vizlav af Rygens vegne over for kong Magnus af Sverige. 1295 en af 5 stående dommere (mæglere) i sagen mellem kongen og hertug Erik af Sønder Halland. 1303 en af voldgiftsdommerne i sagen om Lundekirkens gods mellem kong Erik VI Menved og ærkebiskop Isam af Lund. 1303 sendt til Rom i.f.m. forsøget på at fa ophævet interdiktet over Danmark. 1299 medunderskriver på Johannes Grands lejdebrev, august 1300 medudsteder af lejdebrev for kong Håkon V af Norge, 1306-07 vidne for kong Erik VI Menved i Lund. Vidne 1256 samt udateret (1257-68) for Jakob Erlandsen, 1262 eksekutor bl.a. med Jakob Erlandsen på Estrid Nielsdatters (se I, 43) testamente. 1263 vidne på Erik IV’s døtres arveudlæg. Beseglede 1269 (21. okt.) Erland Erlandsens testamente i Lund. Beseglede 1274 i Langesøhus Cecilie Pederdatters (se II, 61) gave til Esrum Kloster. Beseglede 1278 i Næstved Jakob Nielsens mageskifte med Niels Mandrup. Beseglede 1279 (11. nov.) Olaf Haraldsens testamente. Sendte 1283-85 en borger i Lund, ved navn Hartlev, til Norge for at handle på sine vegne. 1284 vidne på Peder Olafsens forlig med Sorø Kloster, nok på Ringsted Herredsting. 1289 vidne i Roskilde på Niels Absalonsens (se IV, 22) pantsættelse af Knapstrup. Beseglede 1291 Knud Røds hustru Margrethes gave til Esrum Kloster. 1299 udpeget til eksekutor på Lundekanniken Kristians testamente. Forhandlede omkring 1303 Tommarp-beboernes interesser over for kong Erik VI. Segl 1285 og 1293 tre bjælker med ranker, i 1264 med ruder. Den Jon Lille, der af greve Niels II af Hallands sønner anklages for at have fusket med deres arv, er Jakob Sunesens sønnesøn Johannes (se II, 45). Den Jon Lille, der 1295 vidnede med sin bror, Tøre af Vejlby, kunne være denne Jon, hvilket her er antaget. | (Galen), Jon Jonsen Lille til Tommerup (I500857)
|
| 385 | Arvede sammen med sønnen Jon gods i Lille Værløse (Kirke Værløse S., Smørum H.). - Gift med Jon Reymote, formentlig skånsk stormand, nævnt 1224 i den svenske konges følge, død før Cecilie. I DAAs stamtavle Litle under Galen fra 1893 stamfar til denne. | (Hvide), Cecilie Ebbesdatter (I500860)
|
| 386 | Bakgrunn: Hennes foreldre var Aagot Mathilde Løken og Johannes Emmanuel Haslund. Hun var gift med Kristian Gleditsch og de to er foreldre til Nils Petter Gleditsch. Ellen Gleditsch var søster av Kristian. Hennes bror Fredrik Haslund var også politisk aktiv i arbeiderbevegelsen. Gleditsch kom i tenårene med i arbeiderbevegelsen. Som snekkerlærling i København i 1927 ble hun medlem av Clarté. I 1930 fikk hun sosialutdannelse ved Norske Kvinners Nasjonalråd. Politisk engasjement: Gjennom den eldre broren Fredrik Haslund møtte hun flere politisk aktive personer i arbeiderbevegelsen og Mot dag, blant annet Trygve Bratteli. I 1931 meldte hun seg ut av Arbeiderpartiet og ble medlem av Mot Dag. Hun arbeidet fram til 1936 i Mot Dags forlag Fram, samtidig som hun tok handelsskole. Under arbeidet med Arbeidernes Leksikon traff hun Kristian Gleditsch, som hun ble gift med i 1936. Samme år meldte motdagistene seg igjen inn i Arbeiderpartiet. Den spanske borgerkrigen: Under den spanske borgerkrigen var ekteparet Gleditsch engasjert i Den norske hjelpekomite for Spania, hvor Kristian var sekretær fra 1936 til 1937. Nini oppholdt seg som frivillig Spania fra 1937 til 1939, hvor hun var ansvarlig for å organisere internasjonal hjelp med mat og medisiner til foreldreløse barn. I 1939 arbeidet hun med hjelp til de flere hundre tusen flyktningene som rømte Spania etter falangistenes seier i borgerkrigen. Sammen med ektemannen adopterte hun ei jente i Spania, Chris Koch. Andre verdenskrig: Under den tyske invasjonen av Norge den 9. april 1940 fulgte ekteparet etter regjeringen til Lillehammer. Kristian Gleditsch kom i kontakt med general Ruge, og Kristian og Nini Gleditsch ble sammen med departementssekretær Dagfinn Juel og kontorsjef i Oslo Forsorgsvesen Arne Ellingsen engasjert som «Overkommandoens opplysningskontor». Deres første og eneste oppdrag ble å få kringkastet Overkommandoens kommuniké, før de måtte følge deler av regjereringen videre på flukten nordover. På Åndalsnes møtte de hennes bror Fredrik Haslund, som ledet gulltransporten som brakte Norges gullbeholdning i sikkerhet i Storbritannia. Begge fulgte med transporten til Tromsø, Kristian etter hvert som Fredrik Haslunds nestkommanderende. På Åndalsnes møtte de også vennen Martin Linge som var sambandsoffiser med britene på stedet. Nini Haslund Gleditsch og Kari Berggrav, niese av biskop Eivind Berggrav, var de to eneste kvinnene som deltok i transporten. På Åndalsnes ble Gleditsch ansatt først i Handelsdepartementet hos Anders Frihagen, senere møtte hun Trygve Lie på gaten i Tromsø og han ansatte henne straks i Forsyningsdepartementet. Mannen Kristian ble knyttet til de franske styrkene ved Harstad. Da de allierte trakk seg ut av Nord-Norge den 7. juni, fikk Gleditsch plass på krysseren HMS «Devonshire» sammen med kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og 70 andre flyktninger. Kristian Gleditsch flyktet via Finland, Moskva, Sibir, Japan og Canada før han kom til England i oktober. Under resten av krigen fortsatte Haslund Gleditsch å arbeide for Trygve Lie i Forsyningsdepartementet og Utenriksdepartementet i London. Gleditsch bodde først i London på et pensjonat i Queen Street nr 30 som også Martin Linge brukte som base når han var i London. Vinteren 1940-1941 bodde paret Gleditsch og Dagfin Juel sammen med Trygve Lie og hans familie i Sunningdale. I 1941-1942 flyttet de til Cheam der de delte hus med blant andre Vilhelm Evang, Dagfin Juel og Arne Ellingsen. De ble boende der til sønnen Nils Petter ble født. Etterkrigstiden: I 1949 meldte Haslund Gleditsch seg igjen ut av Arbeiderpartiet, i protest mot NATO-pakten. Hun var medlem av flere fredsorganisasjoner, og fra 1953 til 1955 redaktør av «Kvinnen og Tiden». I 1961 ble hun medlem av Sosialistisk Folkeparti. I 1964 var hun med på å stifte Pax forlag. I perioden 1960–78 arbeidet Haslund Gleditsch i Statistisk sentralbyrå. Som pensjonist var hun en aktiv EU-motstander og demonstrant mot atomvåpen, blant annet i organisasjonen Bestemødre mot atomvåpen. I 1991 ble hun tildelt Humanistprisen for sin livslange innsats. | Haslund, Ingrid Margareth (Nini) (I500048)
|
| 387 | Bankassistent i Oslo. | Haslund, Sophie (I302)
|
| 388 | Begravet i Sorø ved sin kones side. Skyldte ved sin død fætteren Absalon (se denne) 130 mark sølv. - Skænkede med en “vis Torben” særjord i Asserbo (Tibirke S., Holbo H.) til Sorø Kloster. Besad formentlig en part i Haverup Ore (Pedersborg S., Alsted H.), som alle hans børn ejede en part af. Besad formentlig også gods i Bjernede (Bjernede S., Alsted H.), hvor han rejste den nuværende kirke. Testamenterede senest 1177 Sorø Kloster sin halve hovedlod. Ved hans død modtog Sorø som en del af denne jord til 11 mark guld minus 2 øre i Ejby (Ejby S., Ramsø H.), jord til 6 øre guld i Salby (Ejby at 12 mark guld i Ølse (Ølsemagle S., Ramsø H.), en fjerding guld i Køge (Ramsø H.), 2 mark guld i Halseby (Tårnborg S., Slagelse H.), 1 mark guld i Ørløse (Tikøb S., Lynge-Kronborg H.), 6 mark guld og 2 øre i Atterup (Øster Egede S., Fakse H.) 1 mark guld i Vedde (Munke Bjergby S., Alsted H.), 5 øre guld i Stenløse (Stenløse S., Ølstykke H.). Resten af de testamentariske forpligtelser udredtes af hans børn. Beregninger ud de samlede godsoverdragelser, der set i forhold til antallet af børn ifølge loven højst min udgøre 1/14 af hans samlede formue, fører til vekslende resultater, men lavt sat 300 til 500 bol, en enorm godsmængde. - Vidne for kong Valdemar I den Store 1158/60 og 1176, begge gange i.fm. Esrum Kloster. Sattes 1158/60 ved endnu en kongelig gave til Esrum med Absalon til at skifte skoven Villingehoved. Fætteren Absalon besad et sølvbæger skænket ham af Sune. Byggede den nuværende Bjemede Kirke og satte et endnu eksisterende epitafie på kirken, hvori det angives, at Sune som den første har bygget en stenkirke dette sted. Af Abbed Vilhelm af Æbelholt i 1180’erne omtalt som "En mand af indsigt, mægtig i virke og tale". Er efter alt at dømme den Sune, Saxo omtaler i.f.m. borgerkrigen og kong Valdemar I’s regering, slægtskabet med Absalon angives et sted, en familiære tilknytning til Valdemar et andet sted, men ikke patronymiet. Saxos fremstilling: Forlod 1154 i Odense Sven Grates følge. Indtrådte omkring 1159 i kong Valdemar I’s nærmeste råd. Deltog i 3. vendertog 1160/61. Ledsagede 1162 Valdemar på dennes møde med kejser Frederik Barbarossa ved Dijon. 1 1169 med på 11. vendertog ved erobringen af Arkona. Nedrev her sammen med Absalon Svantevits tempel og statue. Deltog 1170 på 12. vendertog, nedlagde her egenhændigt nogle af fjenderne. Deltog 1171 på 13. vendertog og blev her med bl.a. Absalon tilbage med bevogtningsopgaver Deltog 1172 på 15. vendertog, forhandlede sig her med Gunzelin a f Schwerin til fred med nordtyskerne. Saxo nævner endvidere Sune 1176 i.fm. den første anklage mod Magnus Eriksen for landsforræderi. Foruden Saxo nævner Ældre Sjællandske krønike i.f.m. det skånske oprør 1179/80 Sune som en af dem, der uden at være skåning havde faet et kongeligt ombud i landsdelen og som skåningerne krævede fjernet. Ifølge Saxo til stede ved Valdemars dødsleje 1182 og derefter deltager i kredsen om kong Knud VI. | (Hvide), Sune Ebbesen (I500863)
|
| 389 | Beseglede 1358 som Forlover for Hertuginde Rikarda Forliget m. Kong Valdemar og hende om Als, var 1363 Ridder, siges at have ejet Søbo. | Reventlow (af Fyn), Henrik Jensen (I49)
|
| 390 | Beseglede 1369 som forlover for Peder Iversen Lykke dennes forpligt at holde Hindsgavl, Høneborg og Lerbæksholm til de holstenske grevers hånd. | Skeel, Anders Jensen (I501229)
|
| 391 | Beseglede 1383 og 1399 til vitterlighed nogle af faderen udstedte skøder. | Galen, Anders Tuesen (I500773)
|
| 392 | Beseglede 1388 som væbner den norske adels hyldingsbrev til dronning Margrethe og fører det skrådelte skjold, var 1392 Norges riges råd, 1401 ridder og beseglede da til vitterlighed med hr. Gaute Eriksson Galtung, var 1424 med sine to sønner dommer i en arvetvist mellem Sigurd Jonsen og Magnus Magnussen, var død 1428. | Rømer, Jacob (Jep) Fastulvsson (I504558)
|
| 393 | Beseglede 1463 i Bergen med Botolf Endridsen og 1472 skiftet efter sin Morfader, førende det skrådelte skjold, beseglede s. å. med Mads Tagesen (Huitfeldt), var 1473 kongens foged i Hardanger, var 1481 Norges riges råd, trættede 1482 sammen med sin svoger Niels Posse mod hr. Alf Knudsen om Mandvik og Bugaard, der blev tildømt hr. Alf, deltog s. å. og 1483 i Halmstad i forhandlingerne med de svenske, beseglede 1483 kong Hans' hyldingsakt som arving til Norge, blev formodentlig ridder ved kroningen, samtykkede 1489 i hertug Christierns anerkendelse som arving til Norge, var da og 1499 høvedsmand på kongsgården i Bergen, var 1490 med sine søskende arving efter junker Hans Sigurdsen, levede 1508, var død 1512. | Rømer, Otte Matsson (I502489)
|
| 394 | Betegnede sig selv som „Frimand“ 1608. | Koefoed, Hans Madsen til Blykobbegaard (I500569)
|
| 395 | Biskop i Stavanger. | Jonson, Aaskjell (I87)
|
| 396 | Bisp i Odense. | (Bild), Jens Olufsen (I218)
|
| 397 | Bjarkøyætten er en norsk høvdingætt i Hålogaland og lendemannsslekt fra middelalderen som hadde hovedsete på Bjarkøya i Troms, men som etter hvert hadde omfattende jordgods flere steder i Norge. Ætten blir gjerne delt i eldre og en yngre del. Til den eldste delen kjennes Tore fra Bjarkøy, som under et besøk til sin fostersøster Sigrid (Storråde) ble brent inne sammen med Harald Grenske, far til Olav Haraldsson. Tores sønner var Sigurd Toresson på Trondenes, rett sør for Bjarkøy, og Tore Hund på Bjarkøy som var med på å lede oppstanden mot kong Olav Haraldsson og personlig var med på å drepe kongen i slaget ved Stiklestad i 1030. Sigurds sønn Asbjørn Selsbane ble drept av kongens menn, men Tore Hunds sønn, Sigurd Toresson fra Bjarkøy, fikk ingen sønn, dog en datter, Ragnhild Sigurdsdatter, som ble giftet inn med Giskeætten ved Jon Arnesson fra Giske, sønn av Arne Arnesson. Jon nedstammet fra Erling Skjalgsson på Sola og Astrid Tryggvesdatter, søster av kong Olav Tryggvason. Ragnhild og Jon fikk sønnen Vidkun Jonsson fra Bjarkøy som deltok i kong Magnus Berrføtts hær i Irland. Sigurd Jorsalfares sønn Magnus ble oppfostret hos Vidkun på Bjarkøy. | Tore fra Bjarkøy (I501772)
|
| 398 | Ble Baron i 1277. | Gautsson, Baron Gaut unge på Hattaberg (I78)
|
| 399 | Blev forført af Svogeren Mogens Heinesøn. | Gyntersberg, Margrethe Axelsdatter (I503396)
|
| 400 | Bodil Truelsdatter, nævnes 1420 (10. febr.) m. ægtefællen. | Gagge (Hollunger), Bodil Truelsdatter til Lyngbygård (I52)
|