- Andres Simonsson (død 1218) var en baglerhøvding i borgerkrigstiden i Norge. Andres var sønn av Simon Kåresson, leder for vårbelgene, og bror av Filippus Simonsson, baglerkonge 1207-1217.
Simonsson omtales først i Baglersagaene. Her fortelles det om at Andres kom til broren Filippus i Tønsberg, og krevde hevn i form av bøter fra mennene som drepte faren Simon i 1190. Filippus klarte imidlertid å snakke broen fra det, og ble dermed svært populær.[1] Andres dukker siden opp i Håkon Håkonssons saga i 1218, som en av baglernes høvdinger etter Filippus' død året før.[2] Våren 1218 kom opprørsgruppen slittungene til Tønsberg, og det ble et slag mellom dem og baglerne. Både Andres og Arnbjørn Jonsson, en av de andre baglerhøvdingene, ble skadet.[3] Kort tid etter døde Andres av sårene han fikk i slaget. Han ble gravlagt ved Hallvardskirken i Oslo.[4]
Andres hadde sønnen Gregorius Andresson. Gregorius ble senere gift med Cecilia Håkonsdatter, datter av kong Håkon Håkonsson (norsk konge 1217-1263).
|
- 1218