Sigurd Fåvnesbane var en germansk helt som ifølge legenden var sønn av Sigmund og Hjørdis. Sigurd klarte å drepe dragen Fåvne med sverdet Gram og sikret seg dermed en stor skatt. Hans liv er beskrevet i heltediktene i Den eldre Edda og i det tyske Nibelungenlied (diktet om Nivlungene) og i Volsungesaga.
En kan gå ut fra at sagnet er spunnet sammen av forskjellige historiske hendelser fra forskjellig tid. Motivet går igjen på kunstverk fra middelalderen, spesielt er det i norsk kontekst kjent en portal fra Hylestad stavkirke hvor det er utskåret flere motiver fra sagnet.
Dersom sagnet om Sigurd ses symbolsk er det ifølge nyere litteraturforskning mye som taler for at Sigurd Fåvnesbane er identisk med cheruskerkongen Arminius (16 f.Kr. – 21 e.Kr.).[1] I år 9lokket han tre av keiser Augustus' legioner (lindorm, ca. 6 km lange tog av soldater) i et bakhold, ved Teutoburger Wald (Gnitaheide, rundt 1150 stadfestet av den islandske abbeden Nikulás) og tilintetgjorde disse, senere kjent som slaget ved Teutoburgerskogen. Etter dette nederlaget ga romerne opp å utvide romerriket nordover. Arminius var det romerske navnet, det germanske navnet er ikke kjent, men en vet at de fleste menn i ætten på denne tiden hadde navn som begynte med Segi. Et interessant indisium er at Sigurd i diktene ofte blir symbolisert av en hjort, noe som egentlig ikke passer riktig til en hærfører - men hjorten var kjeruskenes totemdyr.
Sigurd (Old Norse: Sigurðr) is a legendary hero of Norse mythology, as well as the central character in the Völsunga saga. The earliest extant representations for his legend come in pictorial form from seven runestones in Sweden[1] and most notably the Ramsund carving (c. 1000) and the Gök Runestone (11th century).
As Siegfried, he is one of the heroes in the German Nibelungenlied, and Richard Wagner's operas Siegfried and Götterdämmerung.
As Sivard Snarensven(d) he was the hero of several medieval Scandinavian ballads.
The name Sigurðr is not the same name as the German Siegfried. The Old Norse form would have been Sigruþr, a form which appears in the Ramsund carving that depicts the legend.[2]Sivard is another variant name of Sigurðr; these name forms all share the first element Sig-, which means victory.