Kong Eirik I Blodøks Haraldsson, av Norge
895 - 954 (59 år)-
Navn Eirik I Blodøks Haraldsson Prefiks Kong Suffiks av Norge Født 895 Norge 
Kjønn Mann Død 954 Stainmore, Westmorland, England Person ID I501967 Haslund Sist endret 15 Jul 2019
Far Kong Harald I Hårfagre Halvdansson, av Norge, f. Ca 850, Stein, Hole, Buskerud, Norge , d. Ca 932, Avaldsnes, Rogaland, Norge (Alder ~ 82 år) Mor Dronning Ragnhild Eriksdatter, av Norge, f. Ca 870, Hedeby, Jylland, Danmark , d. Ca 897, Norge (Alder ~ 27 år) Famile ID F500662 Gruppeskjema | Familiediagram
Familie Dronning Gunhild Kongemor Gormsdatter, av Norge, f. Ca 916, Jylland, Danmark , d. 1 Nov 987, The Orkney Islands, Orkney, Scotland (Alder ~ 71 år) Barn 1. Kong Harald II Gråfell Eiriksson, av Norge, f. Ca 935, d. Ca 970, Falt i kamp ved Limfjorden i Danmark. (Alder ~ 35 år)Sist endret 3 Nov 2020 Famile ID F500670 Gruppeskjema | Familiediagram
-
Notater Eirik Blodøks Haraldsson Eiríkr blóðøx (ca. 885–954) var Norges konge ca. år 930–935.
Han var en av de eldste sønnene av kong Harald Hårfagre. Han var den eneste av sønnene som hadde en mor av kongsætt: Ragnhild Eiriksdotter. Han vokste opp hos hersen Tore Roaldsson på Svanøy i Sogn og Fjordane.
Blodøks-navnet
Det gis to ulike forklaringer på tilnavnet «Blodøks»; dels forklares det, som i Ågrip, med at han tok livet av flere av brødrene sine. I Fagrskinna forklares tilnavnet derimot med hans aktivitet på vikingferder. Eirik dro som 12-åring ut på sin tids dannelsesreise; i hærferd med fem langskip som han fikk av faren sin. Han var fire år i hærferd i austerveg og deretter fire år ivesterveg: Først til Baltikum, rundt Danmark og sørover til Frisland; deretter herjet han i fire år i Skottland, Irland, Bretland (det vil si Cumbria eller Wales) og Bretagne. Så styrte han nordover til Finnmark og Bjarmeland, hvor han skal ha vunnet et stort slag.[2] Et kvad i Fagerskinna forteller at Eirik ble mottatt som en stor helt av de norrøne gudene i Valhall etter sin død. Samtidig beskriver sagaen ham som en veik og puslete ektemann, og selv om han vant flere slag, flyktet han like fullt fra Norge uten kamp da hans yngre halvbror Håkon den godeutfordret ham. Han ble også fordrevet fra kongedømmet sitt i Nord-England minst én gang før han falt.[3]
«Eirik» var på den tiden et nokså vanlig navn i Sverige, men svært sjeldent i Danmark og Norge. Først senere ble navnet vanlig også her.[4] Tilnavnet «Blodøks» kan vise til en drapsmann generelt, men blod brukes også som metafor for slektskap og familie, og kan ha blitt knyttet til ham fordi han hadde drept flere av slektningene sine. Eirik var på ingen måte den eneste av sin samtids herskere som kjempet med brødrene sine om makten; men ifølge Heimskringla stod han og konen hans ansvarlige for drapene på fem av hans halvbrødre, og det var uvanlig. Imidlertid var flere av de omtalte kanskje slett ikke halvbrødrene hans. En del av de som ettertiden listet opp som sønner av Harald Hårfagre, tjente riktignok som underkonger for ham, og så kan sagaforfatterne 300 år senere ha tenkt at de nok også var sønnene hans, selv om dette ikke nødvendigvis har vært tilfellet. Noen kan ha blitt bevisst innlemmet i ætten hans på 1000-tallet, slik at konger som Olav Tryggvason og Olav Haraldsson kunne legitimere sin rett til den norske tronen ved å føre ættelinjen tilbake til Harald Hårfagre og samlingen av riket. Andre kan være innlemmet for å forverre inntrykket av Eiriks grusomhet. Drap på én bror kunne anses som en ulykke, mens drap på fem fremstod som uhyrlig.[5]
- Web content link:
http://no.wikipedia.org/wiki/Eirik_Blod%C3%B8ks Eirik Blodøks