Kong Harald I Hårfagre Halvdansson, av Norge
Ca 850 - Ca 932 (~ 82 år)-
Navn Harald I Hårfagre Halvdansson Prefiks Kong Suffiks av Norge Født Ca 850 Stein, Hole, Buskerud, Norge 
Kjønn Mann Død Ca 932 Avaldsnes, Rogaland, Norge Gravlagt Ca 933 Haugesund, Rogaland, Norge Person ID I501857 Haslund Sist endret 15 Jul 2019
Far Halvdan Svarte Gudrødsson, f. Ca 810, Kolbu, Oppland, Norge , d. Ca 860, Randsfjorden, Oppland, Norge (Alder ~ 50 år) Mor Ragnhild Sigurdsdatter, f. Ca 830, Ringerike, Buskerud, Norge , d. Ca 858, Vestfold, Norge (Alder ~ 28 år) Famile ID F500628 Gruppeskjema | Familiediagram
Familie 1 Svanhild Øysteinsdatter, f. Før 850, Nord-Trøndelag, Norge , d. Ett 892, Norge (Alder > 44 år) Barn 1. Olav Haraldsson Geirstadalv, f. 877, Oslo, Norge , d. 934, Tønsberg, Vestfold, Norge (Alder 57 år)2. Bjørn Farmann Haraldsson, f. 895, Vestfold, Norge , d. 927, Tønsberg, Vestfold, Norge (Alder 32 år)Sist endret 15 Jul 2019 Famile ID F500627 Gruppeskjema | Familiediagram
Familie 2 Dronning Ragnhild Eriksdatter, av Norge, f. Ca 870, Hedeby, Jylland, Danmark , d. Ca 897, Norge (Alder ~ 27 år) Barn 1. Kong Eirik I Blodøks Haraldsson, av Norge, f. 895, Norge , d. 954, Stainmore, Westmorland, England (Alder 59 år)Sist endret 15 Jul 2019 Famile ID F500662 Gruppeskjema | Familiediagram
Familie 3 Frille Tora Mosterstong, d. Ja, ukjent dato Barn 1. Kong Håkon I den gode Haraldsson Adalsteinsfostre, av Norge, f. Ca 918, d. Ca 961 (Alder ~ 43 år) Sist endret 15 Jul 2019 Famile ID F500663 Gruppeskjema | Familiediagram
Familie 4 Gyda Eiriksdotter, d. Ja, ukjent dato Barn 1. Ålov Årbot, d. Ja, ukjent dato Sist endret 15 Jul 2019 Famile ID F500677 Gruppeskjema | Familiediagram
Familie 5 Åsa Håkonsdatter, f. Ca 860, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge , d. Ja, ukjent dato Sist endret 15 Jul 2019 Famile ID F500681 Gruppeskjema | Familiediagram
-
Notater Harald Hårfagre (gammelnorsk: Haraldr hárfagri) (født ca. 850 og død ca. 931-932) regnes som den første kongen over en større del av Norge. Han var konge over Sogn fra om lag 860og regnes ofte som konge over Vestlandet og Trøndelag fra ca. år 872 til sin død. Årstall fra denne perioden må uansett sees som antydninger og ikke som fakta
Familie og opphav
Harald Hårfagre skal ha hatt mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han fikk, er ukjent. I Historia Norvegiæ sies det at han hadde 16 sønner. Ågrip og Fagrskinna[5] gir navnene på 20 av Haralds sønner. Snorre sier ikke noe om antallet. Etter Historia Norvegiæ var Eirik Blodøks den eldste, mens Snorre mente at Guttorm var den eldste. Etter Fagrskinna var Eirik blant de eldste. Fagrskinna regnet Håkon den gode til å være blant de yngste.
Etter Haralds død ble det å stamme fra Harald Hårfagre politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt enn å stamme fra en tilfeldig småkonge. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette. Det kan reises berettiget tvil om kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldson og Harald Hardråde var etterkommere til Harald Hårfagre.
Bosted
Kildene gir motstridende opplysninger med hensyn til hvor Harald bodde. Årsaken kan være at kunnskapen var gått tapt fram til de første sagaene ble nedskrevet 300 år etter at Harald levde.
Fagerskinna forteller at hans hovedgard var Gaular, da han var konge i Sogn.[7]
Verken Theodoricus monachus' Historien om de gamle norske kongene, Ågrip eller Fagerskinna fortalte hvor Harald bodde da han var konge over et større område.
Haraldskvadet forteller at Harald oppholdt seg på Utstein, sannsynligvis ved dagens Utstein kloster på Mosterøy. Teksten er knyttet til slaget i Hafrsfjord, og lyder: «østmenns herre som holder til på Utstein».[8]
Ifølge Heimskringla[9] og Egils saga[10] styrte Harald sitt rike ved å oppholde seg på gardene Alreksstad i Bergen, Seim i Nordhordland, Fitjar på Stord, Utstein og Avaldsnes. Om Snorre Sturlason baserte dette på kilder eller om det er diktning vet vi ikke.
Det kan være at han en tid bodde på Gaular, og senere på Utstein, men det er svært usikkert.
Tilnavn
Harald Hårfagre mener en er kjent under tilnavnene Harald Luva, Harald Hårfagre og Harald Dovrefoster. Bare Luva er kjent brukt i hans egen samtid. I Flóamannasaga fra omkring år 1300 ble det fortalt at Harald først ble kalt «Dovrefoster», deretter Luva og til slutt «Hårfagre».
Tilnavnet «Dovrefoster» kommer av at han etter en sagntradisjon skulle ha blitt oppfostret hos et troll som het Dovre, men som kan tolkes som Odin selv. Det skal også ha vært en egen saga om Harald Dovrefoster fra 1100-tallet, men som nå er tapt. Denne skal ha gitt en rekke eventyraktige fortellinger om Harald, som blant annet Fagrskinna og Heimskringla skal ha hentet noen av sine fortellinger fra.
Tilnavnet «Luva» ser en brukt i skaldediktningen omkring slaget ved Hafrsfjord, men en vet likevel ikke helt sikkert at diktet er om Harald Hårfagre.[11]
Ifølge et opphavssagn for «Hårfagre»-navnet, gjengitt blant annet i Heimskringla, lot Harald håret gro fra han bestemte seg til å bli Norges konge til målet var nådd.[12] Allerede for 200 år siden begynte historikerne å regne fortellingen som ikke noe annet enn et sagn.
Konge på vestlandet
Sagaene som vi har tilgang på gir vidt forskjellig inntrykk av hvor Harald vokste opp, hva som var hans maktbasis og hvilke deler av landet han erobret. Han framstilles både som en vestlandskonge og en østlandskonge. Fagrskinnasom er den eldste kongesagaen vi har tilgang på, gjør Vestlandet og Sogn til utgangspunkt. Heimskringla gjør Østlandet og Vestfold til utgangspunkt. Egils saga gjør «øst i Viken» (Østfold?) til utgangspunktet. Fagrskinna har trolig bygd på Sæmund Frode, og Heimskringla og Egils saga på Are Frode.[13] På 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet hadde Snorres beretning størst gjennomslagskraft. Johan Schreiner gjorde seg i 1936 til talsmann for at Harald var en vestlandskonge.[14] I dag er det den helt dominerende oppfatningen, men uten at det er helt konsensus.
Den mest sannsynlige begivenhetsrekken er at Harald Hårfagre ble konge i Sogn i tiårsalderen etter sin morfar Harald Gullskjegg. Diktet Noregs Konungstal knytter også Harald mot Sogn, som Sognekonge, før han starter sine erobringer. Med basis i Sogn[15] har han så erobret Hordaland og Rogaland.
For å kunne klare det, gikk han sammen med Ladejarlen Håkon Grjotgardson. Håkon tok over styring av Sogn[16] etter Harald Hårfagre, mens Harald hadde de rikere områdene i Hordaland og Rogaland. Kildene er motstridende om han erobret Trøndelag, eller om det ble inngått en allianse. Trolig anerkjente jarlene Harald som overkonge.
Han skal ha vunnet mange slag, men vi kjenner bare til ett. Det skal ifølge Snorre Sturlason og Egils saga også ha vært det mest kjente slaget: slaget i Hafrsfjord, tidfestet til omlag 872. Her vant han over en allianse av småkonger påVestlandet og Sørlandet. Ut fra navnene på motstanderne har det også vært argumentert med at det må ha vært danske soldater med i slaget. En danske var danehøvdingen Tore Haklang. I Grettes saga berettes det hvordan han ble angrepet av Haralds menn og falt på skipet.[17] Noen mener at han i Hafrsfjord erobret Rogaland, mens andre mente at han forsvarte sitt rike. Han var etterpå ubestridt konge for kystlandet fra Rogaland til Stadt.
Han var ifølge Snorre den første kongen som styrte over hele Norge, men det er ikke i samsvar med andre kilder og dagens oppfatninger. Harald Hårfagre styrte bare deler av det nåværende Norge. Hans opprinnelige maktbase var i Sogn. Med grunnlag i fortellingen i Fagrskinna, kan en også hevde at Harald ikke kontrollerte noe som helst på Østlandet, mens andre mener at han også kan hatt kontrollene over deler av Opplandene. Etter sine erobringer kontrollerte han Vestlandet. Hans alliansepartnere Ragnvald Mørejarl og ladejarlene i Trøndelag kontrollerte det meste av det nordenfjeldske Norge. Viken, Vestfold og kanskje større deler av Østlandet, var under den danske kongens styre.
Han var kjent for å styre med hard hånd. Landnåmet på Island blir i sagaene forklart med Harald Hårfagres «overstyre», eller harde styre.
Siste leveår og død
Da Harald var omlag 80 år gammel lot han sønnen Eirik Blodøks bli overkonge, fordi han selv begynte å bli svak. Han levde ennå tre år, men døde da sottedød (av sykdom).
Harald Hårfagres begravelse er omtalt i Ågrip[18] som:
- Deretter andast han (Harald Hårfagre) i Rogaland og vart hauglagd på Haugar upp frå Hasseløysund.
I Heimskringla[19] fortelles det:
- Kong Harald døde sottedøden på Rogaland og er hauglagt på Haugar ved Karmsund Ved Haugesundet står en kirke, og like ved kirkegården i nordvest er kong Harald Hårfagres haug, men vestenfor kirken ligger gravsteinen til kong Harald, den som lå over graven inne i haugen. Steinen er tretten og en halv fot lang og nesten to alen bred. Midt i haugen var kong Haralds grav; der sto det en stein ved hodet og en ved føttene, og hellen var lagt ovenpå dem, og det var fylt med stein på begge sider under. De steinene som var i haugen, og som det her er fortalt om, står der nå på kirkegården.
Med dette som kilde, har det vært gjettet på at han ble gravlagt der Haraldsstøtten i Haugesund nå er reist, men det er i beste fall svært usikkert.
Etter Are Frodes kronologi døde han i 931 eller 932. Denne kronologien blir ansett som den mest pålitelige en har
- Web content link:
http://no.wikipedia.org/wiki/Harald_H%C3%A5rfagre Harald Hårfagre