Astrid Eiriksdatter levde i andre halvdel av 900-tallet og var datter av Eirik Bjodaskalle på Oprekstad (Oprustaðir[1], muligens identisk med Obrestad på Jæren). Astrid var gift med Tryggve Olavsson og mor til kong Olav Tryggvasson. Tryggve var, ifølge sagaen, sønnesønn av Harald Hårfagre[2] Hun var, ifølge Fagrskinna bosatt i Ranrike i det nåværende Bohuslän.
Da ektemannen Tryggve ble drept, sannsynligvis av kong Harald Gråfell i 963, var Astrid gravid eller hadde nettopp født sønnen Olav. Hun flyktet til sin far på Oprekstad, men dronning Gunhild (den mektige enken etter kong Eirik Blodøks og sønnene hennes (Eirikssønnene, ofte også benevnt som Gunhildssønnene) var etter dem og Snorre beretter[3] om en dramatisk og lang flukt hvor de prøvde å dra til Astrids bror Sigurd som var i tjeneste hos kongValdemar i Gardarike ved det nåværende Kiev. På veien ble de overfalt av estiske vikinger utenfor Saaremaa (Ösel)[4], kom fra hverandre og ble solgt som slaver. Olav ble, stadig ifølge Snorre, gjenfunnet i Estland etter seks år av sin onkel Sigurd. Olav vokste deretter opp i Gardarike.
Astrid ble senere, også ifølge Snorre, gjenfunnet på slavemarkedet i Estland av den norske handelsmannen Lodin. Han tok henne med til Norge og giftet seg med henne.
Astrids barn:
- Med Lodin:
- Torkjel Nevja
- Ingerid
- Ingegjerd