Erling Skjalgsson (trolig født en gang mellom 960 og 975, død 1027 eller 1028) var herse og lendmann. Han bosatt på den nordlige delen av Jæren, kanskje i dagens Sola kommune. Som svoger til Olav Tryggvason var Erling blant Norges mektigste menn.
Han er kun omtalt i et fåtall kilder, og ikke i noen skriftlige kilder fra hans egen samtid. Det kan være at noen av skaldekvadene[1] om Erling Skjalgsson, er samtidige eller nær samtidige. Noen av kildene gir motstridende opplysninger.
Familie
Erlings familiebakgrunn er lite kjent. Hans far kalles Torolv Skjalg[2] (skjalg betyr «skjeløyd»).[3] Morens navn er ukjent.
Han kan ha vært gift to ganger.[trenger referanse] Han hadde trolig datteren Ragnhild og kanskje også flere av de andre barna, i første ekteskap.[trenger referanse] Hvem som var Ragnhilds mor forteller ikke kildene noe om.
Erling giftet seg etter 995 med Astrid, som var søster til Olav Tryggvason.[4] Kildene opplyser ikke hvem som var mor til Astrid, om hun var Olavs hel- eller halvsøster.
Fagrskinna forteller at Erling hadde sønner, men oppgir ikke navnene. Snorre mente at Erling og Astrid hadde seks barn.[5] Fødselsårene for barna er ukjent. Barna som Heimskringla omtaler er: Aslak Erlingsson gift med Sigrid eller Gunhild[6] Sveinsdatter – datter av Ladejarlen Svein Håkonsson, Skjalg Erlingsson, Sigurd Erlingsson, Lodin Erlingsson, Tore Erlingsson og Ragnhild Erlingsdatter gift med Torgeir eller Torberg Arneson.
Erling var blant annet morbror til Asbjørn Selsbane.[7]
Erlings datter Ragnhild hadde datteren Tora Torgeirsdatter. Hun var Harald Hardrådes “medhustru”, som ble mor til Olav Kyrre. På denne måten nedstammet de senere norske kongene fra Erling Skjalgsson..[8]
Et senere tillegg til Fagrskinna (Arnmødlingatal) og Tåtten om Eindride og Erling, gir noen tilleggsopplysninger om Erling Skjalgssons familie som avviker fra eldre kilder, men de blir ikke regnet som pålitelige.
Erlings bosted
Vi har ikke tilstrekkelig kilder til å slå fast nøyaktig hvor Erling bodde.
Fagrskinna viser ikke til noen geografisk plassering, men om han var Olav Tryggvasons lendmann for Østlandet[12] har han nok da bodd der. Ågrip omtaler Erling i Olav Haraldssons styringstid, som Erling på (norrønt á) Sola,[13] - så han kan ha flyttet til Sola senere. Den legendariske Olavssagaen omtaler ham som Erling av (norrønt af) Sola.[14] Preposisjonsbruken kan vise til usikkerhet om han faktisk bodde på Sola, eller om han bare eide Sola - som ensetegård eller hovedgård.
De fleste viser til at Erling bodde på Sola, og gjerne en gård nær Sola Ruinkirke. Andre viser til at Erling Skalgsson trolig bodde i Stavanger, kanskje på det som nå er Kongsgård. Grunnlaget for diskusjonen er blant annet teksten iHeimskringla[15] om at Aslak Erlingson bodde «øst på Sola». Noen mener at Sola kan ha vært et gammelt navn for hele Stavangerhalvøya, mens andre mener at Sola den gang var omtrent som i dag. Om Heimskringla her har noen historisk kildeverdi for en detaljerte stedsangivelse er også uvisst.
Peder Clausson Friis (død 1614) har i sin oversettelse av Heimskringla, ved en anledning skrevet at Erling Skjalgsson var å treffe i "byen".[16] Teksten på gammelnorsk er "til bæjar", som en kan oversette både med byen eller bøen (garden). Om en har ment at Erling bodde i Stavanger er uvisst.